NAKKE

Prolaps er nærmest blitt et fy-ord blant befolkningen. Historier om livslange ryggsmerter, uførhet og sykemelding pryder bildet av denne skrekkelige skiveutglidningen. Det mange ikke vet så mye om er hvorfor man får prolaps.

Så, helt kort, hva er prolaps og hvorfor rammer det meg?

Ryggsøylen består av ryggvirvler som er skilt fra hverandre av mellomryggskiver. Disse skivene fungerer nærmest som en støtdemper i ryggen. Den samlede bevegelsen av ryggvirvler og mellomskiver gjør at vi kan bøye oss frem, tilbake, til siden eller vri overkroppen.

For de fleste pasientene som opplever en prolaps har smertene kommet uventet. Disse smertene kan oppleves som akutte, men prolapsen er et resultat av en langvarig prosess.

Prolapsen oppstår som regel i en skive som er blitt utsatt for repetitiv belastning, som for eksempel feil arbeidsstilling, for lite trening eller gjentatte tunge løft. Faktorer som ernæring og genetikk synes også å påvirke risikoen for prolaps.

Blir mellomskiven for slitt tåler den ikke mer belastning og da kan en enkel bevegelse eller så lite som et nys være den utløsende faktoren.

Bukninger av denne mellomvirvelskiven skjer alltid baktil. Den kan enten ligge konsekvent på hørye eller venstre side eller bredbaset baktil. Dersom prolapsen presser på nervene som passerer fra ryggmarg og ned i ben oppstår det en skiveirritasjon og du vil plages med bensmerter, også kalt isjiassmerter.

Hvilket nivå prolapsen ligger på i ryggsøylen er avgjørende for hvilke muskelgrupper som påvirkes eller i hvilke områder på huden som føles mindre.

Forekomst

Prolapsen rammer oftest mennesker mellom 30-50 år, men kan forekomme i alle aldre.

Alle vil ha en aldersnormal slitasjeforandring i mellomvirvelskivene fra vi er ca 30 år så det er sjeldent at et MR bilde viser seg uten funn enten man har vondt i ryggen eller ikke. Flere av oss går også rundt med prolapser uten å vite om det.

Diagnose

Diagnosen bekreftes ved en MR-undersøkelse, men ortopediske tester som utføres på klinikk kan gi en god pekepinn på om diagnosen mistenkes eller ikke.

Prognose

Graden av smerte og hvor stor begrensning prolapsen medfører for den enkelte pasient varierer mye. Faktorer som fysisk/psykisk helse, sosial status, arbeidsstilling/daglig fysisk påkjenning er med på å lage store individuelle forskjeller på opplevelsen av selve prolapsforløpet.

Prognosen er god, og det er slettes ikke ensbetydene med hverken å bli livsvarig ryggpasient eller ufør.

Det stilles imidlertid noen krav til pasienten for å kunne forvente rask tilhelning.

Kom tidlig til utredning hos fagpersonell som kjenner til problemet. Her kan frykten for smerte avdramatiseres samtidig som du tidlig i foløpet kan veiledes i riktig trening.

Bevegelsesangst er vanlig hos prolapspasienter da smertene kan oppleves intense. Frykten for å gjøre for mye eller bevege seg galt er naturlig i den akutte fase. Det er vår oppgave som terapeuter å trygge pasienten.

Mange pasienter har god hjelp av behandlig av ledd og muskler rundt prolapsen, men viktigst er det å komme i gang med styrketrening, og den bør vare livet ut.

Som du kanskje forstår er ikke prolapsen like skummel for oss fagpersonell. Vi vet mye om både hva som kan forebygge prolaps og hva som må til når prolapsen er et faktum.

Ønsker du å finne ut mer om din rygghelse, møter du høyt kvalifisert fagpersonell i alle Eurekas klinikker. Vi er her for deg, for vi vet at KROPPEN DIN KAN !

Akutte nakkesmerter kan oppstå som resultat av underliggende årsaker som har utviklet seg over tid. Anspenthet, intens konsentrasjon over tid, irritasjon, støy, lysforhold m.m. kan være medvirkenede eller utløsende årsaker.  Ugunstig arbeidsstilling, statisk og ensidig arbeid, trekk fra vindu, spesielt fra en side (sjåfører med åpent vindu), liggestillinger (sovne på sofaen) eller i mageleie påvirke nakkefunksjonen og gi smerte.

Når en plage, som for eksempel nakkesmerter,  har vart i mer en tre måneder defineres den som kronisk. Smertene kan ha mange årsaker og symptomene kan over tid uvikle seg og utrykke seg forskjellig. Mange opplever symptomer som blant annet hodepine, tretthet, utstrålende smerter eller prikking/nummenhet i arm eller ansikt, svimmelhet og nedsatt konsentrasjon. 

Slik kan du forebygge nakkeplager:

• trene styrke og bevegelighet i nakke, skuldre og rygg
• ergonomisk tilpasset arbeidsplass
• redusere / mestre stress (les mer om stressmestring)
• forebyggende behandling og rådgivning med kvalifisert helsepersonell
• unngå overbelastning over tid
• sjekk synet og sørg for å ha riktig styrke på briller / linser
• unngå statiske arbeidsstillinger over lengre tid