Akillesplager gir seg utslag i forskjellige symptomer. Noen merker at senen er stiv om morgenen og går seg til med aktivitet. Andre får vondt i senen når den utsettes for aktivitet, underveis eller i etterkant.
Først litt om akillessenen
Akillessenen befinner seg mellom helen og leggmuskulaturen på baksiden av leggen.
Den er en av de sterkeste senene vi har.
Akillessenen er essensiell i gange, løping, hopping og fungerer som en sterk bidragsyter til normal funksjon i stående og gående aktiviteter.
Plager i akilles
Akillesplager gir seg utslag i forskjellige symptomer. Noen merker at senen er stiv om morgenen og går seg til med aktivitet. Andre får vondt i senen når den utsettes for aktivitet, underveis eller i etterkant. Ved berøring av senen, kan man kjenne krepitasjonsfølelse (kjennes som eks kram snø eller potetmel), hevelse rundt senen og at senen er øm ved trykk. Fortykning av senen kan forekomme (1). Dette ses ved inspeksjon og mer nøyaktig ved bildediagnostikk.
Hevelse kan forekomme ulike steder. Ofte ses denne midt på senen. Opplever du at området er varmt og pulserer, eller at det er rødt i huden rundt akilles, så kan det være en aktiv betennelse.
Akilles som sene har evne til å lagre energi som benyttes i kraftutvikling og kontroll av bevegelser. Har du en skade i akillessenen, vil den ikke evne å lagre og utvikle energi like raskt. En sene bruker ofte lengre tid i tilhelingsprosessen enn muskulatur og benstruktur (2). Dette varierer fra person til person, men de fleste må belage seg på en lengre opptrening. I noen tilfeller opp mot ett år, da remoduleringsfasen for en sene pågår i minimum ett år etter en skade (2). Her er aktivitet hvor man er nøye med gradvis belastning og progresjon essensielt. Restitusjonsperioder er viktig slik at senen kan bygge seg opp til å tåle belastningen den utsettes for.
Ulike skadetyper
Skade kan oppstå akutt, eller ved en overbelastning. En akutt skade kan skje ved at senen utsettes for overdreven strekk i en setting hvor belastningen er for stor. Senen kan da få en delvis- eller totalruptur (2). Mistenker du at du har fått en totalruptur, er det viktig med rask diagnose og henvisning til akuttmottak for vurdering av tiltak.
En belastningsskade utvikles over tid og skyldes at belastningen er for høy over en lengre periode (2). Senen har da ikke fått muligheten til å hvile og bygge seg opp til optimal toleranseevne for det den utsettes for. Begge typer skader kan gi seg ut i akutte smerter, men har da ulikt opphav.
Sette diagnose
Det er viktig å få satt riktig diagnose når det gjelder smerter i akillessenen. Dette fordi man tilrettelegger for ulikt behandlingsforløp. Har du betennelse i midtre deler av senen, så settes det i gang andre tiltak enn hvis man har smerter ved innfestningen til helbenet. I tillegg vurderes det om det er senehinnen som gir smerter, eller andre strukturer, som for eksempel slimpose (2). Det er heller ikke uvanlig med kombinasjoner av plager, noe som vil ha påvirkning på behandlingsforløpet.
For å få satt en diagnose vil det bli gjennomført en grundig anamnese (samtale) og undersøkelse. Det utføres ulike funksjonelle tester som gir et bilde på kroppen som helhet og akillessenen isolert. Har man behov for ytterligere diagnostikk, kan man med fordel benytte ultralyddiagnostikk for å få et inntrykk av senen og omkringliggende strukturer. Man har da mulighet til å differensiere mellom betennelse i sene og/eller i slimpose, samt vurdere forandringer i sene- og benstrukturen. Ultralyd sammen med klinisk undersøkelse og anamnese, gir et godt grunnlag for et behandlingsforløp som er tilpasset hver enkelt.
Hos mange finner man en type akillesplage som skal trenes og belastes gradvis. I noen tilfeller skal akillessenen avlastes før man begynner med gradvis opptrening. Man tar alltid utgangspunkt i hver enkelt og hvilke aktiviteter man skal returnere til når man planlegger et forløp. Det kan være en spesifikk idrett, turgåing eller viktigheten av at man fungerer i hverdagen uten smerter og/eller begrensninger.
Til slutt er det viktig å huske på at man ikke kun hviler en akilles frisk.
Referanser:
1. Daljord, Odd Arne. (2020. Operativ og konservativ behandling av vanlige og uvanlige muskel-skjelettskader og -lidelser, s410. Oslo: Norsk Idrettsmedisinsk Institutt.
2. Eitzen, Hollekim-Strand og Markussen. (2020). Idrettsfysioterapeuten, s298-301. Oslo: Cappelen Damm AS.
