Behandling av sengevæting.
Her kan du lese mer om hva vi kan tilby om du eller noen du kjenner sliter med dette.
Sengevæting (enurese) er definert som frivillig eller utilsiktet vannlating om natten eller på dagtid. 75% av tilfellene skjer på natten, og enurese er derfor bedre kjent som sengevæting. Barn blir som regel tørre mellom 1,5 og 4 års alder. Manglende tørrhet regnes som normalt inntil barnet er 5 år, så det er først etter det man tar i bruk enuresebegrepet.
Sengevæting kan deles opp i to former
- Primær enurese: Barnet har aldri vært tørt
- Sekundær enurese: Barn som tidligere har vært tørr, får enurese igjen
Dersom vi går utifra at enurese betyr mer enn 1 våt natt per uke, er forekomsten følgende:
- (50% av 3-åringer)
- 10-20% av 5-åringene
- ca. 10% av 6-åringene
- 5% av 10-åringene
- 1-2% av 15-åringene
Det er viktig å ikke blande sengevæting med inkontinens. Hos barn er inkontinens sjeldent, og foregår mest hos jenter. Dette vil kunne diagnostiseres hos legen med ultralyd og andre prøver.
Hva er årsaken til enurese?
De vanligste årsakene til enurese er at blærekapasiteten er for liten eller at nervesystemet og signalstoffene mellom hjernen, blæra og nyrene ikke er ferdig utviklet.
- Antidiuretiske hormonet (ADH) skilles ut fra hjernen når man sover for å sette ned urinproduksjonen. Dette hormonet er fult utviklet hos 80% av 3 åringer og 90% av 7 åringer, og kan således forklare årsaken på en del av barna som sliter med sengevæting.
- Nervesignalene mellom blæra, lukkemuskulaturen og hjernen skal sørge for at kontrollen over vannlatingen skal skje automatisk om natten. Barn med sengevæting har ikke automatisk kontroll over dette.
- Søvn kan også være et problem. Hvis urinmengden er for stor i forhold til volumet til urinblæren skal vanligvis hjernen få beskjed om at blæren er full, noe som normalt skal vekke et barn. Barn med sengevæting sover derimot veldig tungt, og våkner ikke av dette. Selv et alarmteppe, som er et vanlig behandlingstiltak, vekker ofte resten av familien før barnet selv.
- Ved infeksjon eller annen sykdom i urinveiene kan man også oppleve ukontrollert vannlating. Sykdom i nervesystemet kan også være en årsak.
- Psykiske lidelser er en relativt uvanlig årsak, men stress kan ofte være med på å utløse en periode med sengevæting. Problemer hjemme, på skolen eller andre psykiske påkjenninger kan være assosiert.
- Arv er også viktig. Hvis en av foreldrene tisset i sengen som barn, er det 40% sjanse for at barnet vil gjøre det. Dersom begge foreldrene har historie med sengevæting, vil risikoen være 70%.
Hvordan behandles sengevæting?
- Dersom man mistenker forsinket produksjon av ADH kan barnet ha en effekt av dette hormonet i tablettform eller som nesespray før barnet legger seg. Medisinen skal nedsette urinproduksjonen om natta, og mer enn 70% av pasientene har god effekt av denne behandlingen. Den må derimot tas over lang tid, og mange får tilbakefall når de slutter. Ellers kjenner man ikke til betenkelige bivirkninger ved denne behandlingen. Dersom en ikke ønsker å bruke medisinen kontinuerlig kan den likevel være til stor hjelp ved at den kan brukes når barnet er på reise, på leirskole og lignende.
- Hvis barnet sover tungt har man lenge anbefalt alarmteppe. Minialarm i trusen er også en mulighet, og er lettere å bruke. Ved hjelp av vibrasjon og lyd skal barnet lære å koble lyden med følelsen av å måtte tisse, og etter en stund med øving våkne før det er for sent. Ca 50-75% av barna som behandles på denne måte har god virkning. Likevel har alarmapparatene ofte en større effekt på familien enn barnet selv, ved at alle andre enn barnet våkner. Barnet anbefales en behandlingstid fra 8 til maksimum 16 uker. Etter behandlingen skal barnet ha 14 påfølgende tørre netter. Det lønner seg å føre dagbok og registreringen bør fortsette minst 4 uker etter avsluttet behandling. Dersom barnet får tilbakefall bør behandlingen gjenopptas. Tissematten eller minialarm utlånes av Helsestasjonen eller PPT-tjenesten.
- En type nervemedisin som også brukes mot depresjoner, har en effekt hos ca 50% av pasientene. Disse medisinene har en del bivirkninger med munntørrhet og døsighet dagen etter. De ble brukt mye før, men i dag er de betraktet som en nødløsning.
- Mange barn med enurese får god hjelp av kiropraktoren. Denne behandlingen kan være et godt alternativ til tiltakene over dersom annen sykdom er utelukket. Behandlingen fokuserer på å løsne opp i spenninger og låsninger i ryggen og bekkenet ved hjelp av manipulasjon og bløtvevsbehandling. Man ser ofte en god effekt av å behandle de samme områdene i ryggen som supplerer nervesignalene til blære og lukkemuskulatur.
Hva kan barn og foreldre gjøre selv?
- Etter å ha vært hos legen for å utelukke andre plager, er det flere tiltak familien kan iverksette, bl.a. alarmapparat som allerede nevnt.
- Det er svært viktig at barnet selv er motivert for å bli tørt før tiltak settes i gang.
- Dagbøker med belønning har blitt mye brukt, som f.eks. en gullstjerne for en tørr natt. Dette fungerer bra i mange tilfeller, men det er viktig å opptre støttende og oppmuntrende. Barnet må ikke få følelsen av å bli straffet dersom hun eller han er uheldig. Det hjelper også at barnet selv ta ansvar i behandlingen og fører kontrollskjema over tørre netter.
- Tren opp blærevolumet og lukemuskulatur ved å oppfordre til å utsette dobesøk på dagtid. Vær derimot OBS på at det alltid skal være et toalett i nærheten, og at det ikke oppleves som tvang.
- Begrens væskeinntakt før leggetid.
- Vekk barnet og følg det på toalettet rett før foreldrene skal legge seg. Vekking medfører derimot ikke at barnet blir tidligere varig tørt.
- Beskytt madrassen med plast. Et håndkle kan legges på våt flekk resten av natten. Vær bevisst på at plast kan gi et fuktig sengemiljø, med klamhet og eventuelt eksem. Det kan være lurt å investere i spesielle overmadrasser som trekker til seg fuktighet og har vanntett bunn, og overflaten tørker rasker enn normalt.
- Bruk av bleier om natten frarådes, da dette vedlikeholder plagene.
- For større barn er det foreslått at det kan være oppdragende å selv skifte sengetøy, men for yngre barn vil dette kunne oppfattes som straff. Oppmuntring og belønning virker bedre enn kritikk og straff.
- For de barna som har enurese på dagtid og om natten kan det være lurt å angripe natten først, i og med at dette er det vanskeligste. Problemet på dagen vil løse seg av seg selv.
